Mange filmskapere og filmelskere liker å se filmer fra Frankrike. Det er noe spesielt med franske filmer. Språket de snakker, miljøene du ser og musikken som spilles, er med på å skape en spesiell følelse og atmosfære som fyller en med nytelse.
franske filmer
Det klassiske klisjébildet av en mann i en sort-hvitstripet genser, bart, beret på hodet og en baguette i hånden dukker kanskje ikke alltid opp, men den franske følelsen er likevel oftest der.
Helt siden 1950-tallet er vi mange som har latt oss rive med og forføre av baguettelandets strålende filmkultur. Jaques Tati begynte deretter å fengsle seere i Frankrike, Sverige og rundt om i verden med en helt spesiell type humoristiske filmer. Med filmer som «The Holiday Saboteur», «My Oncle» og «Traffic» brøt han seg inn i det svenske folkehjemmet, fulgt av andre humorister som Louis de Funès som fikk millioner til å le på kino og foran TV-apparatene Han var allerede født i 1914, men det var egentlig først på 1960-tallet at han ble kjent for massene med sine filmer om mestertyven Fantomas.
Fransk filmhistorie går langt tilbake i tid, men er konsekvent at franske filmer har en evne til å berøre og gripe oss. På 1990-tallet kom den franske trilogien med; «Frihet – den blå filmen», «Den hvite filmen» og til slutt «Den røde filmen» som løst skildrer mottoet til den franske republikken, nemlig frihet, likhet, brorskap. (Liberate Equality Fraternite).
I 2001 kom den franske filmen «Amelie fra Montmartre» som ble en stor suksess blant både seere og kritikere. Du som leser denne teksten har sikkert sett filmen selv på et tidspunkt. Den unge sjenerte servitrisen Amelie lever ut sin altruisme og sprer varme og kjærlighet i omgivelsene.
Franske filmer har vist sin styrke om og om igjen og er en utvetydig veldedighet for alle de som elsker filmer av god kvalitet.
Produktet er lagt til i handlekurven din
